Dag 2 - Machame Camp - Shira Camp - Vandring gjennom skog og hei

9. oktober

Dag 2: Machame Camp - Shira Camp

Høyder: Machame Camp 2980m, Shira Camp 3840 m.

Lengde : 9 km ( 4-6 timer).

Jeg våkner kl 06:30 etter en noe urolig natt, men kroppen føles fin. Jeg er veldig glad for den smarte løsningen vi har valgt med å ta med egen tisseflaske. Det var god å slippe å krype ut av teltet i den kalde natten.

kl 07:00 blir vi vekket og får varmvann til frokostvasken. Frokosten serveres kl 07:30, og kl 08:30 er vi klar for dagens vandring.

Denne dagen slår vi følge med Team Sverige. Det er nydelig være. Sol fra blå himmel, men litt småkjølig. Men når solen får skikkelig tak stiger temperatur i løpet av dagen til mellom 15-25 grader.

Dagens etappe er en av de tøffeste på ruten. Denne strekningen er veldig bratt, og her er det "Pole, Pole" hele veien. Med bærere som skal frakte opp alt utstyr blir det fort litt kø på den smale stien. Men det er viktig å ta det med ro så det går fint.

Vi vandrer en times tid oppover til toppen av skogen og videre et par timer igjennom et skrånende heielandskap.  Vi startet på 3000 moh, og går opp til 3650 Moh. Dette utgjør ca 7 km av de 9 km som dages etappen er på. Her spiste vi lunsj og har en god pause før vi fortsetter turen oppover på en klippefull høyderygg til Shira plateauet. Her kan vi se Kilimanjaro Western Breach (den vestlige kraterkant) med sin fantastiske isbre. Vi er nå vest for Kibo og fortsetter videre opp til 3840 moh hvor vi finner Shira camp. Temperaturen på dette utsatte stedet vil komme under frysepunktet på natten.  

På stedet hvor vi spiser lunsj er det også tilholdssted for Hvitnakkede Ravn. William oppfordrer oss til å passe på tingen våre for disse fuglene er snare med å stjele alt de kan få tak i, og at det har vært tilfeller hvor disse fuglene har stukket avgårde med verdigjenstander. Så her er det best å holde godt på kamerane våre. 

Også denne dagen har vi valgt å kle oss med 2/3 lang treningsbukse, ullsokker, gamasjer, og jeg har valgt netting-ulltrøye, mens Arthur har valgt kortermet ull. I dag har jeg også sørget for å holde knærne varme med mine knevarmere av flees (avklipte armer fra en gammel fleesgenser). Jeg verket litt etter vandringen gjennom regnskogen i går, og vet av erfaring at holder jeg knærne varme unngår jeg problemer ved lange dagsmarsjer. Dunjakken vi har med i sekken er god å ha når vi spiste lunsj. Det blåser litt og vi kjenner på temperaturen at skydekket kommer nærmere. Regncape ligger fast i sekken, men heller ikke i dag har det vært behov for et. Men været kan skifte fort, og det er greit å være forberedt. Derimot er min Bergans micro light vindjakke og en buff god å ha når tåka kommer sigende etter lunsj. Arthur fryser ikke lett, og klarer seg med ulltrøya.

Vi er fremme ved Shira camp Kl 14:00, og blir vist til teltene våre. Vi får varm vann til en liten vask før te og Popkorn i spiseteltet. Etter te kryper vi i teltene for en liten hvil. Godt å strekke ryggen, og kvile beina……..

William kommer å henter oss Kl 16:00 for registrering. Så er det tid for litt ekstra avklimatisering og vi går en tur opp til 3920 moh hvor vi blir i ca 30 minutter. før vi rusler tilbake til campen hvor middagen er klar. På denne turen får også se en hule som tidligere ble brukt som overnattingssted. I dag er det fare for ras, og oversvømmelse så den egner seg ikke lengre til overnattingssted. En annen ting er at mengden turister å mangedoblet siden den gang.

Det er ikke noe å si på maten. Middag består i en deilig suppe med pannekaker.  Ris, wokket grønnsaker, og en frityrstekt kyllingbit, pluss små søte bananer. Etter middag er det kaffe eller te. William kommer innom teltet hver dag etter middag for å høre om vi har det bra. I tillegg får vi en kort briefing om morgendagen.

Dagen før har William sunget Kilimanjaro sangen til oss, og den vil han att vi skal lære. Vi får ett par strofer å lære til neste dag. Ordene er enkle, men høyden gjør noe med konsentrasjon så dette er ikke lett. Men vi lover å gjøre ett forsøk.

Jambo! Jambo bwana!

Habari gani?

Mzuri sana!

Wageni,

mwakaribishwa!

Kilimanjaro?

Hakuna matata!

Vi er slitne, og velger å ta tidlig kvels. Det blir en lang dag i morgen med sine 7-8 timers vandring.

Dag 1 - Fra Moshi - Machame Gate - Machame Camp

Vi har valgt Machame Route, også kaldt Wisky Route fordi det er det lengste, og tøffeste ruten. Men det er også den ruten som gir best avklimatisering, og har høyeste % andel av de som når toppen.

8. oktober

Dag 1 - Moshi - Machame Gate - Machame Camp

Høyder: Machame Gate 1490 m, Machame Camp 3000 m.

Lengde: 18 km (5-7 timer).

Dagen startet med frokost kl 07:30. Utsjekk fra hotellet, ogbagasjen som skal være med må veies før vi kan starter kjøreturen. Turen går fra Moshi til Machame Gate som er vår inngangen til Kilimanjaro Nasjonalpark.

Selv om vi var tidlig oppe tok det sin tid før vi kom oss av gårde. Vi er tre gruppe på totalt ni personer. Gruppen vår består av Arthur, meg selv pluss Reidar fra Øvre Eiker. (Team Norge) En gruppe bestående av Magnus og Tina fra Sverige og Stig fra Oslo. (Team Sverige) og en gruppe bestående av en far og sønn fra Danmark og en eldre mann fra USA.(Team Danmark). Team Sverige har 6 dagers tur, mens resten av oss har 7 dager tur. Det er Team Sverige vi får mest kontakt med underveis.

Man forstår fort hva Hakona matata betyr. «Det er ingen bekymringer» Ting tar tid........

Fremme ved porten er det en ny runde med registrering før vi kan starte vandringen mot første camp. Bærerne pakker utstyr og bagasjen vår. Vi får utdelt lunsjpakke som vi selv bærer i vår dagstursekk.

Bærerne iler i forveien hver dag for å sette opp telt, og gjøre campen klar til vi ankommer. De sørger for å koker vann til vi ankommer. Vi får hvert vårt vaskevannsfat med varm vann for å vaske oss i. Dette får vi også hver morgen. De sørger også for å koke vann, og fyller opp våre vannflasker/poser med friskt vann. Kokken tilbereder deilig frokost, og middag i tillegg til at det blir laget lunsjpakker til oss.

Vi har forberett oss gått. Vi har fylt opp vannposene våre med 3 liter vann, i tillegg til en ekstra flaske på 1liter. Vi har hørt at det kan være langt mellom frokost og lunsj, og har derfor tatt med en del nøtter/nøtterbarer i sekken. Så denne første dagen veier sekkene våre veide ca. 12 kilo inkl kamera. Vi får beskjed fra William at neste dag bør vi redusere vekten til ett minimum da dette vill bli en av de bratteste etappene, og at vi må spare på kreftene. For å være sikker på at vi ikke skal bli syke av vannet velger vi å tilsette Micropur Forte/ Classic Tabletter som vi har med oss. I utgangspunktet skal dette ikke ære nødvendig, men vi tar ingen sjanser. Vi passer også på å sprite hendene våre før hver måltid, og toalettbesøk.

Det finnes en del utedo på de første strekningene, men vi foretrekker å bruke naturen der det er mulighet. Doene ved campene er ikke alltid like delikate. Doen på denne første campen lukter helt forferdelig. Her må man bare sørge for å ha en buff foran nesen, og forsøke å holde pusten til man har får gjort sitt fornødne. Når vi kommer lengre opp i høyden er ikke lukten like ille. Det skjer vel noe med prosessen når det fryser på i løpet av natten.

Vi kom i gang med dagens etappe kl 11:20. Oppstigningen til Machame Camp går gjennom regnskog. Heftige regnskurer på denne siden av fjellet gjør ofte veien til en gjørmete og glatt opplevelse, så det er viktig å ha utstyret i orden – spesielt skoene. Vi velger derfor å gå med fjellstøvler og gamasjer, mens resten av gjengen bruker joggesko, og syntes det var helt greit. Ellers har vi valgte å kle oss med 2/3 lang treningsbukser, og kortarmet ull. Jeg selv har i tillegg på meg min Bergans micro light. Den holdt en del av fuktigheten ute.

Vi går gjennom tett regnskog, og været er vått. Men på grunn av de høye trærne merket vi ikke så mye til regnet før helt mot slutten. Men det er bare lett yr så det er ingen grunn til å ta på regntøy.

Arthur og jeg blir gående bakerst sammen men vår guide William. Det er litt forvirring da vi alle sammen tror vi er en felles gruppe med 3 guider. Men hver guide har ansvaret for sin gruppe bestående av tre vandrere, i tillegg til ett team med bærere, og kokk/asisten kokk. Det er i alt 12 personer som tar seg av hver gruppe. Reidar holder følge med de andre gruppene denne første dagen, men får beskjed når han kommer til campen at han må holde seg til sin guide.

Halvveis mot dagens mål er det lunsjpause.  Det er vått, så det blir ikke så lange pausen før vi fortsetter videre mot dagens mål.

Fremme ved Machame Camp er det registrering, noe som skjer ved vær ankomst. Vi finner vår leir, og blir vist til hvert vårt telt hvor også bagasjen vår er å finne. De kommer med varm vaskevann, og det blir servert Popkorn og te i eget spisetelt. Etter dette er det tid for å installere seg i teltet før middag.

Dagstemperaturen har vær opp mot 25 grader, men det blir fort kaldt når solen går ned. Det er fullmåne denne kvelden, og det er ett vakkert syn når den kommer seilene opp over fjellet. Før vi kryper i soveposen pakker vi om sekkene for neste dag. Vi forsøker å ta med oss minst mulig, men velger å prioritere 4 liter vann, og dunjakke. 

Vi krype i soveposen før kl ni. Det er deilig å kvile ryggen. Det er kalt og rått, og vi er glade for at vi har valg å ta med eget sett med ullundertøy til bruk om natten. Innerposen av merinoull er deilig å ha inn i dunposen. Jeg velger også å ha lue på, og det er godt å finne roen og varmen i soveposen.

Om natten faller temperaturen til under frysepunktet ved Machame Camp.......

Tanzania - Wifi - Mental forberedelse

Før jeg reiste hadde jeg store ambisjoner om å skrive litt hver dag under vandringen mot toppen, og har derfor tatt med meg min iPad. Men dette viste seg å ikke være så lett. Dagene går så alt for fort. Tiden står på en måte stille, og det går i ett fra vi står opp om morgenen til vi er ferdig med middagen og klare til å krype i soveposen om kvelden.

Høyden gjør noe med konsentrasjon, og det tar veldig mye energi å skulle skrive om dagens hendelse når vi endelig har funnet roen i teltet etter en lang dags vandring. Jeg forsøker de to første kveldene, men finner ut at det får holdt å notere stikkord, så får jeg heller bruke tid når vi kom tilbake til sivilisasjonen før jeg gir dere en oppdatering om turen vår. 

Men det er ikke lett i Tanzania. Selv om det er "Free Wifi" på hotellene så er dette så dårlig at det var umulig å skulle skrive på bloggen her. Man skal ikke ha tilbrakt mange timene i Afrika før man skjønner hvor bortskjemte vi er her hjemme når det kommer til elektronisk kommunikasjon. Det mobile datanettet i Tanzania er så langt etter oss så her er det ingenting som heter 3G eller 4G. EDGE er så dårlig at man like gjerne kan si at det finnes ikke mobilt datanett. Mobilt nett derimot hadde vi hele veien til Barufo Camp (bace camp). Så her kan vi sende sms til våre nærmeste underveis å fortelle at alt står bra til. Men selv dette er ganske ustabilt. Man må forsøke å sende meldinger opptil flere gang før den går igjennom. I tillegg opplever vi at det gjerne går noen dager før vi mottok meldinger.

Tilbake i sofaen her hjemme vil jeg gi dere historien om vår fantastiske oppdagelsesreise gjennom syv fantastiske dager fra vi starter turen ved Springland Hotel i Moshi og til vi er tilbake igjen og kan nyte en deilig varm dusj, etterfulgt av en kald Kilimanjaro Beer.

7. oktober 

Etter ankomsten til hotellet i Moshi får vi noen timer på puten før informasjonsmøte klokken 16:00. Vi får hilse på guiden vår William. Han gir oss en kort briefing om hva som skal skje dagen etter. Vi får vite at bagasjen som vi ikke skal ha med til fjells kan lagres i eget bagasjerom på hotellet. Vi returnerer hit etter fjellturen.  

William er ung mann på 25 år, og jobber for Zara tours som er samarbeidspartner til vår reisearrangør Afrikasafari. William er åpen og byr mye på seg selv. Han bor sammen med sin far og sine tre yngre brødre. Han er målbevist og ønsker å studere økonomi, og administrasjon når han har klart å spare opp nok penger til dette, og har ett mål om å klare dette innen to år. Det vil koste ham ett sted mellom 2500 – 4000 $ i året. (16000 - 26000 NOK). Dette kan virke som småpenger for oss, men er en formue for denne befolkningen. Det finnes ingen ordninger med stipend, eller studielån som vi har her hjemme. Hans far er arbeidsledig så William må hjelpe til med å forsørge familien sin, samtidig som han hjelper småbrødrene sine med skolegang. William startet å jobbe som 16 åring, og jobbet som Porter (bærer) i tre år før han rykket opp som hjelpe guide og jobbet som dette i tre nye år før han fikk ansvaret som Guide og leder av ett team bestående av bærere og kokk. Når vi møter ham har han jobbet som Guide i tre år og gjør en utmerket jobb. Han er veldig klar på hva som skal til for at vi skal nå målet uten høydesyke, og bruk av Diamox. Vi blir oppfordret til å drikke 3 - 4 liter vann per dag. Dette for å unngå dehydrering, noe som kan skje når man vandrer i høyden. Det er også vikig å spise mye karbohydrater.

Den lange reisen.

Da er dagen endelig her. Dagen jeg har drømt om så lenge. Det kribler i magen, og vi er veldig spente. Nesten litt skummelt å tenke på at vi skal reise helt til Afrika. Stedet man som barn hørte om i eventyrene om Tarsan og Jane, om alle de fine dyrene som i Afrika.

Tenk at vi skal få oppleve Afrikas høyeste fjell Killimanjaro. I tillegg skal vi få oppleve noen av Afrikas fineste ville dyr som Løver, elefanter, og giraffer bare for å nevne noen. Så avslutter vi denne reisen med noen rolige dager på Zanzibar.

Vår Flight KL1190 gikk fra BGO Flesland kl. 17.35, så det ble noen lange formiddagstimer. Særlig for meg som var lys våken før klokken åtte. Alt av bagasje var ferdig pakkett kvelden før, så det var bare å nyte en rolig morgen med frokost og kaffe forran tv.

På AMS shiphol ble det en hektisk transfer. Vi hadde planlagt noen små innkjøp, i tillegg til at vi måtte få vekslett om noe av 50$ sedlene vi hadde tatt ut på Flesland til mindre sedler. Dette var ikke helt enkelt, men etter litt att og fram fant vi frem til rette luke tilslutt.

Det en lange avstander mellom gatene her, og det tar deg fort mellom 15-20 minutter å bevege deg fra gate C4 hvor vi kom inn, og til gate E22 hvor Vårt fly til Nairobi skulle gå fra. Før vi var fremme ved gaten måtte vi igjennom passkontroll, og ny sikkerhetskontroll. Så her blæe det verken tid til kaffe eller noe å bite i. Phuuuu, kjenner svetten renne ned over ryggen. Godht vi hadde beregnet god tid på Flesland


Vel ombord på rute KQ0117 til Nairobi. Da er det bare å lene seg tilbake i setet å finne roen. Vi har en lang flytur forran oss.

Landet på Jombo Kenyatta Internasjonal Airport til øsende regnvær ca kl 06.45 lokal tid (05.45 norsk
tid). Kan ikke påstå at vi har sovet så veldig gått, men noen timer ble det. Skal bli godt med ei seng
når vi er fremme i Moshi.

Terminalbygget her i Nairobi ser helt ny ut. Stort og fin, så her slipper man unna folkemylderet vi opplevde på Shiphol. I allefall etter at man nok en gang måtte igjennom sikkerhetskontrollen. Det er ganske forundelig hva dem egentlig sjekker. Arthur ble fratatt all drikken sin, til og med en tom cola flaske, mens de kastet ikke ett blikk på min bagasje.

Jeg ble positivt overrasket over kvaliteten og renholdet på toalettene. Siste fligh til Kilimanjaro har avgang 08.30 lokal tid, og det er godt å kunne få strekt på beina.

Det lå ett tykt skydekke over Tanzania når vi fløy over fra Nairobi til Kikimanjaro. Plutselig lå det der, som ett tårn som kom opp gjennom skydekke.

Endelig fremme i Moshi etter nærmere 20 timer på reisefot. Reisen har gått over all forventning.
Skrekksenariet vi så for oss uteble, og all bagasje kom vel fram sammen med oss. Ingen tok seg bryet
med å veie håndbagasjen. Min lille koffert var litt for høy til at den gikk opp i bagasjeluken over setene, men det var så god plass under setet forran så vi puttet den der uten protester fra besetninge.

Jeg har hørt mye om kaos på Kilimanjaro airport ved kjøp av Visum, men dette gikk også som smurt. Er man litt tolmodig, og avslappet og tenker på at man har kommet frem til reisemålet går det meste bra. Nå kan vi nyte en rolig dag her på Springland Hotel, og samle krefter til turen som venter oss i morge...... Hakuona matata