Tanzania - Wifi - Mental forberedelse

Før jeg reiste hadde jeg store ambisjoner om å skrive litt hver dag under vandringen mot toppen, og har derfor tatt med meg min iPad. Men dette viste seg å ikke være så lett. Dagene går så alt for fort. Tiden står på en måte stille, og det går i ett fra vi står opp om morgenen til vi er ferdig med middagen og klare til å krype i soveposen om kvelden.

Høyden gjør noe med konsentrasjon, og det tar veldig mye energi å skulle skrive om dagens hendelse når vi endelig har funnet roen i teltet etter en lang dags vandring. Jeg forsøker de to første kveldene, men finner ut at det får holdt å notere stikkord, så får jeg heller bruke tid når vi kom tilbake til sivilisasjonen før jeg gir dere en oppdatering om turen vår. 

Men det er ikke lett i Tanzania. Selv om det er "Free Wifi" på hotellene så er dette så dårlig at det var umulig å skulle skrive på bloggen her. Man skal ikke ha tilbrakt mange timene i Afrika før man skjønner hvor bortskjemte vi er her hjemme når det kommer til elektronisk kommunikasjon. Det mobile datanettet i Tanzania er så langt etter oss så her er det ingenting som heter 3G eller 4G. EDGE er så dårlig at man like gjerne kan si at det finnes ikke mobilt datanett. Mobilt nett derimot hadde vi hele veien til Barufo Camp (bace camp). Så her kan vi sende sms til våre nærmeste underveis å fortelle at alt står bra til. Men selv dette er ganske ustabilt. Man må forsøke å sende meldinger opptil flere gang før den går igjennom. I tillegg opplever vi at det gjerne går noen dager før vi mottok meldinger.

Tilbake i sofaen her hjemme vil jeg gi dere historien om vår fantastiske oppdagelsesreise gjennom syv fantastiske dager fra vi starter turen ved Springland Hotel i Moshi og til vi er tilbake igjen og kan nyte en deilig varm dusj, etterfulgt av en kald Kilimanjaro Beer.

7. oktober 

Etter ankomsten til hotellet i Moshi får vi noen timer på puten før informasjonsmøte klokken 16:00. Vi får hilse på guiden vår William. Han gir oss en kort briefing om hva som skal skje dagen etter. Vi får vite at bagasjen som vi ikke skal ha med til fjells kan lagres i eget bagasjerom på hotellet. Vi returnerer hit etter fjellturen.  

William er ung mann på 25 år, og jobber for Zara tours som er samarbeidspartner til vår reisearrangør Afrikasafari. William er åpen og byr mye på seg selv. Han bor sammen med sin far og sine tre yngre brødre. Han er målbevist og ønsker å studere økonomi, og administrasjon når han har klart å spare opp nok penger til dette, og har ett mål om å klare dette innen to år. Det vil koste ham ett sted mellom 2500 – 4000 $ i året. (16000 - 26000 NOK). Dette kan virke som småpenger for oss, men er en formue for denne befolkningen. Det finnes ingen ordninger med stipend, eller studielån som vi har her hjemme. Hans far er arbeidsledig så William må hjelpe til med å forsørge familien sin, samtidig som han hjelper småbrødrene sine med skolegang. William startet å jobbe som 16 åring, og jobbet som Porter (bærer) i tre år før han rykket opp som hjelpe guide og jobbet som dette i tre nye år før han fikk ansvaret som Guide og leder av ett team bestående av bærere og kokk. Når vi møter ham har han jobbet som Guide i tre år og gjør en utmerket jobb. Han er veldig klar på hva som skal til for at vi skal nå målet uten høydesyke, og bruk av Diamox. Vi blir oppfordret til å drikke 3 - 4 liter vann per dag. Dette for å unngå dehydrering, noe som kan skje når man vandrer i høyden. Det er også vikig å spise mye karbohydrater.