Dag 3 - Shira Camp - Barranco Camp - Klipper og Lawa Tower

10. oktober

Dag 3: Shira Camp - Barranco Camp

Høyder: Lawa Tower 4630 m, Barranco Camp 3950 m.

Lengde: 15 km ( 7 timer).

Vi våkner halv syv, en halv time før vekking og frokostvask. Det er ett tykt lag med rim på teltet når vi kryper ut, ett tegn på at det har vært en kald natt. Jeg har hatt nok en urolog natt, men føler meg like vel i fin form. Av erfaring med teltlivet vet jeg at fra tredje natten sover jeg som en stein.

Så langt er det ingen i vår gruppe som har følt noe ubehag pga høyde, og vi motiverer hverandre til å spise og drikke rikelig. Team Sverige garderer seg og har allerede begynt på Diamox som skal hjelpe mot høydesyke. William fraråder oss bruk av dette så lenge som mulig. Vi har Diamox med oss, men har også kommet frem til at dette ikke skal brukes før vi må. De siste studiene vi har lest før vi reiste og som omhandler bruk av Diamox er at dette virker i løpet av en halv time, og at det har lite hensikt å bruke dette preparatet som forebyggende middel. Det forekommer bivirkninger som kan forveksles med høydesyke. Jeg ble anbefalt av min fastlege å teste Diamox før avreise for å avdekke evt bivirkninger. Vi valgte derfor å ta en tablett pr dag i to dager på rad. På meg virket de ekstremt vanndrivende i tillegg til at Coca cola smakte metall. Eller hadde jeg ingen andre ubehag. Arthur derimot fikk nummenhet og prikking i fingertuppene, og i leppen i tillegg til at de virket vanndrivende. Så vi velger å gjøre hva vi hadde bestem oss for, så vi avventer, og håper at vi slipper å bruke dette preparatet.

Når vi er ferdig med frokosten, og har pakket ferdig dagstursekken er klokken 08:30. Solen skinner og temperaturen har allerede steget til over ti grader, men etter ett par timers vandring kommer tåka å innhenter oss, og vi ser ikke noe mer til sola denne dagen.

Team Sverige er allerede kommet seg av gårde, så i dag blir det oss tre Og William. Team Danmark ser vi ikke mye til på hele turen. De har startet før vi er ferdig med frokosten.

Dagens vandring går via steile stier over den høyeste vekstsonen mot Kilimanjaros truende masse. Det er langt mellom frokost og lunsj, og vi har bare noen korte pauser underveis. Etter mange timers vandrer gjennom et klippefylt landskap når vi endelig frem til det berømte Lava Tower. Dette landmerket er fra en urgammel vulkansk aktivitet som er mer enn hundre meter høy, og stien passerer rett under. Tidligere var det anledning til å klatre til toppen av denne giganten, men nå er fjellet blitt så porøst at det kan være farlig. Der er derfor forbud mot klatring her nå.

Den siste timen opp til Lava Tower er tung, og vi kjenner alle sammen at vi nærmer oss 4600 moh. Jeg får ett anfalla av høy puls, men det varer bare noen sekunder før det går over. Reidar føler seg også utilpass. Vi tar ett lite stopp, og får i oss litt nøtter og drikke før vi er vi er klar til å fortsette ferden det siste stykket. Vi er opp ved Lava Tower kl 13:30.

Endelig oppe og det er lunsjtid, og jeg skal bare finne meg en stein for å gjøre mitt fornødende. Men det blir det brå stopp på. Hjelp...... MUS. Jeg har ekstrem musefobi, og her vrimler det over alt. Det er nesten så jeg får en følelsen av att steinene beveger seg. Jeg løper, og slenger sekken og meg selv etter oppå en stor stein, og der blir jeg sittende. Det blåser friskt så jeg tar frem regncapet, og det luner godt. Det er nesten som å sitte i ett telt oppå denne store steinen. Det er ikke så lett å få i seg lunsjpakken, men jeg prøver så få i meg mest mulig. Deler litt av egget i lunsjpakka med en stor Ravn som lever i fjellene her. Liker den mye bedre enn alle musene som løper rundt. Vi har tidligere fått beskjed fra William om å passe på kamera og andre verdigjenstander for Ravnen. Den er rask, og stjele hva som helst hvis den får anledning. Jeg ser det komiske i det hele, og forsøker å skremme bort musene med musikk fra min iPhone. Det hjelper litt, tror jeg i alle fall. Reidar synes det er litt ubehagelig når han har lagt seg nedpå en stein og plutselig føler at det kravler noe opp etter ryggen hans. Reidar har behov for å hvile ryggen, og finner seg en større stein hvor musene ikke rekker opp.
William og Athur bare ler, og jager bort musene med lette bevegelse med beina.

Etter lunsj er det ca 2 timers nedstigning til Barranco Camp i en dal under The Western Breach og Great Barranco Wall. William vill at vi skal styre tempoer ned. Den første delen ned fra Lava Tower er bratt, og stedvis litt vanskelig. Men det er ikke så lange biten så det går fint. Det blir lettere etter hvert, og stedvis kan vi småløpe ned. Det er ett vakkert landskap nedover dalen, og vi passerer ett lite fossefall på veien. Det blåser også friskt i leiren når vi når Barranco Camp.

Vi har en liten vask før te og Poppkorn i spisetelter. Så installerer vi oss i teltet, og slapper av før middag. Rett før middag kommer det en kraftig regnbyge, før det skinner opp og blir stjerneklart. Det er ett vakkert sku når vi kommer ut av teltet for å spise middag. Der ligger den, toppen vi skal stå på om ett par dager, og den berømte Barranco Wall, eller Frokostveggen som den også blir kaldt. Wow, skal vi virkelig gå opp der i morgen.  På avstand er det ufattelig at det er mulig å bevege seg opp den fjellveggen. Men vi har også fått høre at den er ikke så vanskelig som den ser ut. William gir oss en ny breafing etter middag, og ny strofe på sangen. Vi har med penn, og papir så han kan skrive ned hele sangen til oss, men det er ikke noe enklere å lære den utenat, men det er bare å fortsette å øve.

Vi er alle spente på morgendagens etappe, og er slitne etter den lange vandringen vi har tilbakelagt. Så etter middag er det bare å krype i soveposen, og håper på en god natt søvn.