Dag 4 - Barranco Camp - Karanga Camp - Barranco Wall en fasinerende klatring

11. oktober

Dag 4: Barranco Camp - Karanga Camp

Høyder: Karanga Camp 4200 m.

Lengde: 6 km ( 4 timer).

Vi våkner litt over fire til kraftige vind, og masse aktivitet. Spisetelter vårt har fått hard medfart, og ligger over ende. Når det roer seg i leiren sovner vi igjen, og våkner halv syv. Det er tredje natt i telt, og jeg har sovet godt selv om vi ble vekket av uvær. Når vi vekkes til vask, og frokost er teltet satt opp igjen, og det eneste vi ser spor etter uværet som herjet noen timer tilbake er ett par knekte teltstenger, og vi fikk ett vaskevannsfat istedenfor to.

Etter natten under imponerende Great Barranco Wall er vi klare til å ta fatt på dagens vandring kl 08:10. Vinden har løyet, og solen er på vei opp. William har forberedt oss på at det kan være kaldt ved start så vi har funnet frem hansker, og vindvotter. Men solen varmer mer en forventet selv om vi går i skyggen, så det er ikke behov for å bruke av disse.

Vi klatrer opp til denne ærefryktinngytende forhindringen, noe som viser seg å være lettere enn det ser ut til. Klatringen opp Barranco Wall er fasinerende. Særlig det å se bærerne klare å balansere utstyret opp den smale passasjen. Det er bratt, men ikke så bratt att man føler att det er luftig. På de stedene hvor det er litt teknisk klatring viser William vei, og forklarte hvor vi skal sette beina. Det er ett punkt på veien opp hvor det er så bratt og smalt at man nærmest kysser veggen. Dette stedet kalles også for ”Kissing the wall”.

På toppen rett under Heim isbreen folder Kilimanjaros skjønnhet seg ut på et makeløst vis. Ruten fører ned gjennom Karanga Valley hvor vi har vår ekstra overnatting. Team Sverige spiser lunsj her, og forlater oss. De vandrer mot Uhuru peak kommende natt.

Vi ankommer Karanga Camp kl 12:10, og alle tre er enige om at dett er en av de fineste ettappene til nå. Det er en litt annerledes utfordring med tanke på klatringen i Barranco Wall. Det er også den korteste dagsetappen, og vi kjenner at vi trenger å lade batteriene for den tøffe dagen vi har foran oss. Det er deilig å være tidlig fremme, og ikke minst å kunne vaske seg mens det fortsatt er sol som varmer. Jeg lengter etter en hårvask, så i dag er det tid for en aller så liten vask med tørrsjampo. Om man ikke ser ny stylet ut, så lukter i alle fall håret godt og ser renere ut. Dette er siste camp på vei opp hvor vi får vaskevann da dette er siste camp med rennende vann. Her i fra må all vann bæres opp til neste camp. Så det blir kun fraktet vann til bruk i mat, og drikke. 

Denne dagen får vi servert varm lunsj som består av en deilig suppe med poteter, og grønnsaker. Vi merker på kosten at vi beveger oss høyere, og høyere. Kosten endrer seg i form av at vi får servert mer karbohydrater, og mindre proteiner og fett. Dette er fordi karbohydrater og rikelig med veske hjelper til med å takle den tynne luften. Karbohydrater tas lettere opp i tarmen enn proteiner og fett, og vi trenger all den energien vi kan få. Fortsatt er alle sammen i fin form, men denne ettermiddagen kjenner vi at vi er litt urolig i magen. Dette har sikkert noe med spenning for det som kommer, og kanskje gjør høyden noe med fordøyelsen også. 

Etter lunsj tar vi oss en liten hvil før vi tar en ekstra avklimatiseringstur videre opp ca. 250 m før vi snur og går ned til campen igjen. Når vi kommer tilbake til leiren er middagen klar. Som alle andre dager kommer William med litt briefing om morgendagen. Han lurer også på hvordan det går med øvingen på Kili-sangen. Hahaha, det er håpløst. Vi husker første strofen men så er det stopp. Så vi konstaterer at dette vil vi ikke klare før vi evt er tilbake i Moshi.

Med tanke på de to neste døgnene med lange vandringer, og uten nattesøvn går vi til ro klokken 19:00.