Dag 5 - Karanga Camp – Barufu Camp - Den korte dagen

12. oktober

Dag 5: Karanga Camp – Barufu Camp

Høyder: Barafu Camp 4550 m.


Lengde: 7 km ( 4 timer).

Jeg har hatt en god natt søvn, men våkner i sekstiden. Magen er urolig og jeg må krype ut av teltet for å besøke skuret oppe i bakken. Det gryr mot dag. Solen er ikke kommet opp, men det er så pass lyst at jeg trenger ikke å bruke lykt. Det ser ut til å bli en fin dag.

Vi vekkes kl 07:00 til frokostvask og frokost. Vi begynner å merke at det er ikke like lett å få ned maten. Dette er en bieffekt av høyden. Som alle andre dager får vi servert en grøtvelling av noe slag, omelett, og stekte pølser og hvit brød. Vi motiverer hverandre til å spise. Om det er vanskelig å spise grøtvellingen med skje er det lettere å slurpe den i seg rett i fra skåla. Disse dagene har vi ikke tenkt på sukker som usunt, men unnet oss rikelig med sukker på grøtvellingen og i teen. Vi trenger all den energi vi kan få i oss. 

Vi er pakket og klar for dagens første etappe kl 08:15. Vi vandrer opp via bakkekammene, og dalene for så å følge Mweka ruten, hvor vi senere kommer ned av fjellet. Vi har nå gjennomført det sørlige ruteforløpet, som byr på utsikt til toppen fra mange forskjellige vinkler. Med retning mot toppen vandrer vi videre oppover til Barafu Hut, hvor vi ankommer kl 11:30. Det er en nydelig dag, men det blåser litt når vi kommer frem til Barafu camp.

Som jeg skrev tidligere finnes det ikke rennende vann her. De samler regnvann som brukes til oppvask, men alt vann som skal brukes til mat og drikke må bærerne frakte med seg fra Karanga camp, eller hente i nærmeste elv som renner ut mellom 5-7 km lengre nede. Vi har derfor passet på å fyllt opp vannblærene, og flaskene våre. Vi bærer det vannet vi kan fra Karanga camp, men dette utelukker ikke at vi passer på å få i oss nokk veske i løpet av dagen. Vi begynner å bli litt lei vann med klorsmak så jeg har blander opp den ekstra flasken med istee for smak, og ekstra karbohydrater.

Ønsker du ikke å benytte deg av de sanitære anleggene som er bygd opp i campene kan du leie deg ett bærbart toalett. Dette krever en egen bærrer, og koster deg 100 $ for hele turen. Vi fant dette litt "over the top", og synes at det er en del av turen å oppleve disse skurene selv om det til tider kan være en prøvelse med tanke på lukten, og at det faktisk bare er ett hull i gulvet man må styre mot. Men på den andre side så sørger ett slikt bærbar toalett at en person har jobb en hele uke.

Vi skriver oss inn før vi fortsetter videre til det stedet hvor vår camp er satt opp. Dette er siste gang jeg skriver meg inn med alder 49. I morgen er det den store dagen, og spenningen om jeg får oppleve å stå på Afrikas tak på selveste 50 års dagen er stor.  

Teltene våre er satt opp på en snæver, steinete, vindblåst høyderygg. Her er det en fordel å bli kjent med terrenget før nattens mørke, for å unngå ulykker. Fremme ved teltet er det bare å få bagasjen på plass før det er tid for lunsj. Vi får servert kylling og Pommes Frittes til lunsj, og det smaker himmelsk.

Tilbake i teltet etter lunsj får vi besøk av Tina og Magnus fra Team Sverige. De synger bursdagssang til meg, og ønsker oss lykke til. De er pakket og klar for å gå ned til siste camp. Natten har vært tøff, og Magnus har hatt problemer med inntak av mat, og nok søvn de siste dagene. I tillegg har de hatt problemer med å få i seg nok veske på vei opp. Vannet frøs på veien, og det var kun Guiden som hadde med te på termos. Alle kom seg til tops, men Stig ble så dårlig på toppen at han allerede er på vei ned til neste camp. Når vi får høre dette er vi veldig glade for at vi har hatt en dag ekstra avklimatisering på veien opp til Barufu camp. I tillegg har vi klart å holde matlysten oppe, og nå er det tid for formiddagslur. 

Skal vi takle natten vi har foran oss er det viktig at vi sover mest mulig. Arthur slokner omtrent før han får hode nedpå puta. Jeg bruker litt tid, men får meg ett par timer søvn. Når jeg våkner tar jeg meg en liten runde rundt i campen. Det kribler i magen med tanken på det vi har i vente når natten senker seg over Kilimanjaro. Jeg treffer Reidar på min lille vandring. Han forsøker å få sendt melding hjem. Nettet er ustabilt så det tar litt tid før han får meldingen igjennom. Jeg rusler tilbake mot campen, og ser at Arthur også er våken. Vi går sammen en runde og tar litt bilder før vi får signal fra campen. Klokken er 17:00 og middagen er klar til servering. Vi får servert spagetti med tomatsaus og grønnsaker, varm te/kaffe. Jeg velger å gå tilbake til teltet for å gjøre klar sekken for nattvandringen, mens Arthur og Reidar blir igjen til William har vært innom for den siste breefingen før nattens vandring. På turen mot toppen skal vi ha med assistent guiden Frank(ie). Vi får beskjed om å kle oss godt, og ta med drikke. Vi pakker sekken, skiftet batterier i hodelykten, og gjør klar alle klærne vi skal ha på. Det er tid for å ta kveld, om så bare for noen timer…………